Feiret som redningsmenn

En fin sommerdag på 60-tallet mellom Kinsarvik og Kvanndal skeiet jeg ut klokka to som vanlig for å ha fri et døgn. Først var det å spise middag, og så sove litt. Søvnen ble kortere enn normalt for kokken kom og vekket meg. Jeg måtte tørne ut og hjelpe han med kveldsmaten og så være med han i land. Forklaring: Mens han og jeg sov middag så hadde to tyske speidergutter kantret midtfjords i kajakkene sine og blitt plukket opp av mannskapet. Dette måtte undersøkes.

I halv-åtte-tiden var vi klare i byssen og dresset oss passelig opp og kom oss i land i Kinsarvik. Der lå den tyske speidertroppen i teltleir på campingplassen. Og kokken trengte (egentlig ikke) meg som tolk når han steg inn i det store troppslederteltet der de godt voksne speiderlederne holdt hus. Vi presenterte oss som ferjemannskapet som hadde reddet guttene. Og kokken hadde helt rett: Vi ble plassert høyt ved bordet, ble servert pølser, øl og snaps og måtte fortelle om og om igjen om redningsdåden som ingen av oss hadde vært med på.