Da vi seilte til Øyo

Synneva, Øyvind, Erik Lien og eg hadde rigget råsegl på Ægir. Årstall? 1956? Vi skulle segle til Øyo for å snope. Per Einar og Toren fikk ikke være med. De rodde etter oss i Fia, men var lure nok til å snu tidlig og gå hjem på Lund og sladre. For sønnavindsbøren var god, og vi var i Kalvsund på et øyeblikk. Der brukte vi alle pengene våre. Og så skulle vi krysse hjemover. Det var verre enn vi hadde sett for oss. Og det var tydelig at Varaldsøy kom nærmere og nærmere, mens Omvikedalen ble fjernere og fjernere. Men temperaturen var fin, det var oppholdsvær, snopet enda ikke oppspist, og vi var fire stykker og to par årer, så vi så lyst på det. Men så hørte vi en kjent tok-tok-lyd: Det måtte være en Solo-motor. Å ja. Der så vi Finbeck komme ned fjorden mot oss. Med farfar til rors. Og onkel Pelle som morskeste mannskap og onkel Rognvald som nest morskeste med Per Einar og Toren som lystige vegvisere. Vi ble tatt under slep. Enden på visen: Vi skulle straffes med husarrest resten av dagen. Bittert. For den dagen var der tivoli i Rosendal. Og av en eller annen grunn ble den eldste unntatt fra straffen: Synneva var på Tivoli.