En gang purken måtte be om hjelp

En sjelden men høyt aktet øvelse var å spytte parafin på brennende fyrstikker. Sjølvsagt ikke uten risiko - og helt ulovlig. En kveld denne edle aktiviteten ble utøvd av de tøffeste med et stort og entusiastisk publikum i krysset mellom St.Hansstredet og Skottesalen, så viste det seg at en av sladrekjerringene hadde gjort alvor av sine sedvanlige trusler ut av vinduet: «Gi dokker. Eller så ringer jeg til politiet!» For der kom den store svarte svartemajaen i full fart rundt hjørnet på Garasjen i Nøstegaten og oppover Skottesalen.  Storaksjon. Plass til å ta med seg mange «arrestanter» tilbake til Politikammeret. Og hele fire konstabler. Tyve meter oppe i bakken så spratt fire bildører opp og konstablene hoppet ut. Overraskelsesangrep. Kunne ha lyktes, selv om guttene – og jentene -  skvatt opp i Skottegaten med en gang. Men en grov tabbe underminerte hele aksjonen: Politiet hadde ikke greie på hvordan parafin virker på allerede glatte brostein. Brosteinenen blir såpeglatt! Så da sjåføren drog til håndbrekket før han stoppet motoren og  åpnet døren for å hoppe ut, så var purkabilen begynt å skli nedover den bratte bakken, langs fortauskanten, akkurat på høyde med den store (og alltid stengte) porten inn til Plassen. Og der sto, på kanten av fortauet, en hydrant! Som sjåførdøren hektet seg perfekt på! Purkene var ikke tregere enn at de med en gang forsto at nå var de i alvorlig trøbbel. Fra utkikkspunktene sine oppe i Skottegaten kunne guttene se at de gjorde et halvhjertet forsøk på å skubbe bilen opp og løs fra hydranten. Og ikke kunne de tilkalle hjelp fra kammeret. Altfor pinlig. Så hva skulle de gjøre? De sendte ut en parlamentær. I første omgang oppnådde de bare å tømme Skottegaten for gutter. Men så forsto guttene at de virkelig ba om forhandlinger! «De ber om hjelp!» Og i løpet av kort tid ble det skaffet sagflis, strøsand og en stor styrke med drahjelp! Avslutningsvis takket purken for assistansen og formante guttene om ikke å spytte parafin på brennende fyrstikker.