Butikkran på Ygre og dressintur til Uppsete

At lærer Elgsås reiste til Mjølfjell med 30 syvende klasse gutter i mars 1960 er helt utrolig å tenke på. Om lag halve klassen hadde låneski fra skulen. Det antyder noe om skiferdighetene. En hel uke. Han hadde en student (Grønner?) med seg. I stedet for skoletur til Oslo eller liknende.

Vi tok toget mandag morgen fra Jernbanestasjonen. «Toget» bestod av ett damplokomotiv, en passasjervogn (og en konduktør/bagasjevogn?). Turen tok lang tid – vi måtte vente på/slippe forbi alle rutegående tog. På Ygre tok det ekstra lang tid: Der lå den gangen en kolonialbutikk/krambod nede (oppe?) på stasjonen. Der var et eldre ektepar som prøvde å ekspedere horden av gutter som strømmet inn da det ble klart at vi skulle stoppe en stund på Ygre. Men mange av guttene trodde at det var en selvbetjeningsbutikk, og de trodde at innehaverne ikke merket at guttene forlot sjappa uten å betale. Men slik var det ikke. Da alle var samlet i vognen så steg en meget myndig lokomotivfører og en enda myndigere lærer Elgsaas inn og kunngjorde ganske kort at toget kom ikke til å forlate Ygre stasjon før hver eneste uærlig tilegnet gjenstand var plassert pent tilbake på plass. Det være seg alt fra karameller, hårkammer, lommelykter osv. Protestene var få, stillheten stor og pinligheten uendelig stor da tøffingene lusket tilbake og gjorde opp for seg. Så kunne toget gå.

Men egentlig skulle jeg gjøre innledningen kort og komme fort til dressinturen. Men den trenger en ny innledning:

Vi bodde på Feriekolonien og var ute på ski hver dag. Midt i uken – onsdag? – tok vi rutegående tog til Uppsete(?) for å gå tilbake på ski. Ganske lurt opplegg. Slak nedoverbakke. Håndterlig for alle. Nesten. En av de mest skierfarne – Bjarte Handal – var uheldig og forstuet ankelen så hardt at han ikke kunne gå på den. Elgsaas fikk låne en skikjelke på Kavli-hytten, og vi var fire gutter (Henkien, John Arvid, Mikki og eg) pluss Elgsaas som drog Bjarte ned til feriekolonien. Grønner og de andre guttene gikk – «vrimlet» - i forveien. Utrolig nok kom alle helskinna fram. Været var fint.

Vi med kjelken kom sist. Fikk kveldsmat. Og premie: Elgsaas hadde avtalt med banevokteren at vi fire guttene skulle få være med læreren og sitte på motordressinen opp til Kavlihytta for å levere kjelken tilbake. Det ble en stilig tur under Kavlihytten sine reinsdyrskinn, i stupmørke, gjennom tunnelene på Ørneberget. Stopp midt i ødemarken, god mottakelse og fin servering på Kavlihytten. Og en aldeles nydelig skitur ned igjen i måneskinn på skarpt skareføre.