Dugnad har det vært gledelig mye av. På det heftigste
var det flere ganger i uken: Da Helge Dahle og jeg hadde barn samtidig i
barnehagen, barneskulen, ungdomsskulen og ikke minst i Trio, så var vi så ofte
på dugnad at vi sa at om vi hadde fått mat, så kunne vi tenkt oss å reist fra
bygd til bygd på dugnad, og «levd» av det!
De første dugnadene jeg var med på med litt stil var å bære brusflasker til Nordneshytten. Vi må tilbake til slutten av 50-tallet. Vi var en gjeng i fotballgruppen (Rolf Andersen, Jon Harald Engelsen, Jon Erik Nygård, Toren, flere?) som møttes etter skoletid på lørdagene – bare i skisesongen, slik jeg husker det. Vi fylte ryggsekkene med brusflasker – SOLOFLASKER, knuselige. (Før colaen sin tid?) Så tok vi trikken fra Smørsbroen til Svartediket. Innover veien måtte vi som oftest bære skiene, men oppover Våkendalen og over Tarlebøvannet kunne vi bruke de. Vel fremme i Nordneshytten på Vareggen så var det å pakke ned brusflaskene i en stor kiste og pakke de inn i glava (fantes det den gangen?) for at flaskene ikke skulle fryse og sprenge før de skulle selges på søndagen. Nedturen var mest spennende. Nå var det blitt mørkt. Kan huske at «Pingen» en gang kjørte først med en liten lommelykt i munnen. Og så gikk han på trynet. Men mistet ikke lykten ut av munnen. Seinere investerte vi i en hodelykt. Det største offeret var å avstå fra å skrive rundetider på 5000 meteren de helgene det var skøytemesterskap. Tre helger pluss landskampene. Men vi hadde en primitiv, tung reiseradio (Kurer?) med oss, så vi fikk med oss resultatene. Aner ikke hva idrettslaget fikk ut av dette økonomisk.
De første dugnadene jeg var med på med litt stil var å bære brusflasker til Nordneshytten. Vi må tilbake til slutten av 50-tallet. Vi var en gjeng i fotballgruppen (Rolf Andersen, Jon Harald Engelsen, Jon Erik Nygård, Toren, flere?) som møttes etter skoletid på lørdagene – bare i skisesongen, slik jeg husker det. Vi fylte ryggsekkene med brusflasker – SOLOFLASKER, knuselige. (Før colaen sin tid?) Så tok vi trikken fra Smørsbroen til Svartediket. Innover veien måtte vi som oftest bære skiene, men oppover Våkendalen og over Tarlebøvannet kunne vi bruke de. Vel fremme i Nordneshytten på Vareggen så var det å pakke ned brusflaskene i en stor kiste og pakke de inn i glava (fantes det den gangen?) for at flaskene ikke skulle fryse og sprenge før de skulle selges på søndagen. Nedturen var mest spennende. Nå var det blitt mørkt. Kan huske at «Pingen» en gang kjørte først med en liten lommelykt i munnen. Og så gikk han på trynet. Men mistet ikke lykten ut av munnen. Seinere investerte vi i en hodelykt. Det største offeret var å avstå fra å skrive rundetider på 5000 meteren de helgene det var skøytemesterskap. Tre helger pluss landskampene. Men vi hadde en primitiv, tung reiseradio (Kurer?) med oss, så vi fikk med oss resultatene. Aner ikke hva idrettslaget fikk ut av dette økonomisk.
Her tror jeg du må huske litt feil. Jeg er helt sikker på at jeg ikke har vært med på det der, og jeg tviler på at det kan ha skjedd på 50-tallet. Jeg tror ikke jeg var aktiv i idrettslaget før Nordnes-banen ble bygget i 1960 eller 1961. Husker du forresten at Nordnes hadde et lotteri hvor første-gevinsten var en bil (sikkert en VW Boble) og at prisen på hvert enkelt lodd var 50 eller 100 kroner - en formue på den tiden. Overskuddet fra det lotteriet husker jeg at gikk til oppføriong av ny Nordneshytte på Vareggen. Dette må imidlertid ha vært ut på 60-tallet. Jeg er også usikker på om du husker rett om Rolf Andersen. Han var bare et år eldre enn meg, mens du og John Harald (og kanskje Knut Hovland??) var to år eldre enn Pingen. Men det stemmer helt sikkert at dere ihvertfall har gjort det der en eller to ganger i løpet av en vinter. Det med å få notert skøytetider var veldig viktig. Jeg husker godt at en vintersessong da jeg var på småguttelaget eller muligens guttelaget (12-15 år) så hadde vi en konkurranse om antallet turer til Nordneshytten på søndager og andre helligdager fra november til påske. da var det å ta 9-banen til Fløyen, gå så fort du klarte til hytten over Rundemannen, være en liten stund i hytten og spise/drikke litt før vi løp ned Våkedalen og tok trolley-bussen hjem. Det viktigste var å komme hjem før skøyteløpene begynte på radio kl 13.15. Husker også at Arvid Nordvik (yngre bror av Rolf Nordvik) og jeg vant konkurransen. Vi hadde begge to vært på hytten hver søndag og helligdag fra november til påske untatt en hver, og det tror jeg var 1. nyttårsdag.
SvarSlett