Forskjellige slags fraksjoner

«Kildesortering» er en svært gammel øvelse. Mennesket har alltid sortert materien (og ånden?) i spiselig-uspiselig, brukbar-ubrukbar, åndelig-materiell osv. Sortering - opptatthet av forskjeller som gjør en forskjell - er kan hende noe av det mest grunnleggende for oss mennesker (og for dyrene?). Skapelsesberetningene i de forskjelligste religioner handler blant annet om å skille ting fra hverandre.

Om slikt sviver tankene når jeg daglig utfører min 20% bistilling som «kildesorterer». Spesielt kommer det til meg når jeg tar meg av de brukte teposene. Minst to hver dag. Selve teposen skal i komposten. Papirposen («konvolutten») skal gå sammen med returpapiret. Og hyssingen i restavfallet. Tre fraksjoner. Men Twinings er et av de merkene som egentlig har en fraksjon til: Metallstiftene. En som binder snoren til «konvolutten» og en som binder snoren til selve teposen. Disse to små stiftene bør sorteres sammen med blikkboksene og leveres på et såkalt «returpunkt». Det har jeg aldri gjort.

I den andre bistillingen min - som lærer i teoretisk matematikk i videregående skole - har jeg mange slags oppgaver, men nesten alle gir stort utbytte og mye glede for læreren. En av disse oppgavene er å få ungdommene til å bli glad i F – eller «ctrl+F», som det heter i MathType. Engelsk: Fraction. Norsk: Brøk. Uten lyst til å mestre alle slags brøker: Ingen mulighet til å mestre teoretisk matematikk. Fraksjonskunnskap er ikke tilstrekkelig for å bli god i matematikk. Men er helt nødvendig. Og arbeidssomt. Det krever mer terping på detaljer enn – enn det innøving av tilløp i høydehopp og stavsprang gjør.

Mer spennende var erfaringen vi gjorde med fraksjoner ved valg av delegater til LO-kongressen i 1973. Den parodiske ekstraordinære kongressen sommeren 1972 – som med stort flertall vedtok «Ja til EF» og ga (et altfor seint) startskudd til LO sin frenetiske valgkamp for ja-siden i juli-august – var satt sammen – helt i følge vedtektene – av de samme delegatene som utgjorde den forrige ordinære kongressen, den i 1969, som valgte Tor Aspengren til leder. I 1973 prøvde vi som regnet oss som venstreopposisjon å få valgt noe annet enn AP-folk til kongressen. Delegasjonene ble valgt forbundsvis, og i alle fall i Tjenestemannslaget (NTL) foregikk det – helt etter vedtektene – slik: De enkelte foreningene avholdt valgmøter med tale-, forslags- og stemmerett for alle medlemmene. Møtet i Trondheim ble avholdt i Folkets Hus og var godt besøkt. Opplegget – etter vedtektene – var at det skulle stemmes over forbundsstyrets utsendte forslag. Forslaget inneholdt navneforslag på alle 12(?) i delegasjonen, og nesten alle disse var – ja: forbundsstyremedlemmer. Så ble det spurt fra møteledelsen om det var andre forslag. Og det var det jo. Etterpå ble avstemmingsresultatene fra alle foreningene (NTL i Oslo, i Bergen, i Trondheim, i Tromsø osv.) sendt inn til forbundet i Oslo. Stemmetallene ble summert sammen. Og delegasjonen var klar: Identisk med forbundsstyrets utsendte forslag. Med et slikt opplegg så måtte jo benkeforslagene på valgmøtene i de ulike foreningene samordnes, ellers hadde de ikke en sjanse til å bli vedtatt. Men slik samordning på tvers av foreningene forutsatte at det ble dannet fraksjoner. Og fraksjonering var forbudt, ifølge vedtektene. Derfor måtte benkeforslagene fremstå som improviserte, litt tilfeldige og individuelle. Selv om de var forsøkt samordna med opposisjonen i de andre foreningene. Selv om altså forslagene var resultat av fraksjonering. Dette var min første erfaring med den type hemmelig fraksjon. (Det hører altså med til historien at forbundsstyret fikk vedtatt sitt forslag uten en eneste endring.)

Dette var tre typer fraksjoner. En annen gang skal jeg ta for meg noen til. Kanskje etiologisk fraksjon og fraksjon ved raffinering av råolje. Også de variantene av fraksjon stammer fra det latinske fractio, som betyr brytning.