Da jeg kjørte lastebil med morfar

Det er 50 år siden jeg kom til Valen første gang. I august i 1962 – onsdag 1.? - kjørte vi fra Omvikedalen til Valen med Kaspar sin lastebil for å hente morfar sin kiste. Hvem var vi? Så vidt jeg husker så var det onkel Aksel, Gjert og meg. Og Kaspar, selvsagt. Det hadde regnet i helgen. Da var vi på Badnamyro med onkel Rognvald. Men på onsdagen var det fint vær, så det var en litt støvete tur vi hadde – seks mil på grusvei.

Vi hentet kisten på sykehuset. Den sto i et bårehus på nedsiden av riksveien. Seinere har jeg lært at det het «Likhuset». Morfar hadde dødd på sykehuset på mandagen. Hvorfor og hvor lenge han var på sykehuset vet jeg ikke. Noen måneder? Han var skrøpelig både i kroppen og sjelen de siste årene. Men jeg har alltid hatt det inntrykket at oppholdet var somatisk begrunnet. (Jeg har hatt anledning til å lete i arkivet på sykehuset etter informasjon om han. Men har ikke funnet spor.) I gamle Kvinnherad kommune fantes det ikke noe pleiehjem eller gamlehjem den gangen. Heller ikke i Fjelberg kommune, der Valen sykehus lå. Hvordan hadde det seg da at han var der? Jeg har forstått det slik at da han var sterkt pleietrengende så tok direktør Lunde seg av han. Og at det hadde sammenheng med at de kjente hverandre – hadde de vært medlemmer av samme frimurerlosje i Haugesund rundt 1920?

Uansett. Vi ungdommene satt bak på lasteplanet på veien innover også. Nå hadde vi kisten å holde oss i. Begravelsen var på fredagen eller lørdagen. Den var veldig trist. En uskedøl sto opp i kirken og talte rosende om morfar sin innsats under krigen. Jeg husker det slik at mor og Anne Marie gråt hele dagen.